Detta är trejde delen i bloggserien "Kvinna, ledare och rasifierad i civilsamhället." Här kan du läsa mer om varför serien görs och tidigare delar länkas in nedan.Vi som berättar heter Anna Erlandsson, Rosaline Marbinah, Habiba Stray och Lihini Wijesinghe.
Alla delarna går ut i bokstavsordning sorterade enligt våra efternamn.
Alla delarna går ut i bokstavsordning sorterade enligt våra efternamn.
 |
| Det er mye press og forventningar fordi jeg tror folk naturlig er skeprisk til denne kombinasjonen. Bare se på alle ledertopper i Norge, särdeles få minoritetsledere. |
Namn:
Habiba Stray
Ålder:
25 år
Organisation:
Hyperion - Norsk Forbund For Fantastiske Fritidsinteresser
Berätta om din bakgrund inom föreningslivet!
Jeg har drevet med data og konsollspill siden jeg var 5 år gammel, og i dag driver jeg med så og si alt. Dataspill, bordspill, rollespill, laiv, sci-fi, fanfiction, osv. Det hele startet med Pokemon og nå prøver jeg å være fleksibel.
Varför valde du att kandidera som ordförande?
Jeg stilte til valg som leder av Hyperion fordi jeg ønsket å bli leder for en kultur som er helt fantastisk.
Vad är det bästa med ditt uppdrag?
Nerdekulturen gir så mye til de som engasjerer seg i den og jeg ønsket å gi tilbake ved å være en leder flere kunne kjenne seg igjen i.
Är det något som är mindre bra?
Det å være den første kvinnelige lederen av Hyperion har vært litt utfordrende. I begynnelsen ble det møtt med skepsis, men etterhvert som årene gikk har det blitt normalt. Det å få respekten man fortjener som leder opplever jeg som vanskelig til tider, men det har også gjort at jeg har lært meg hvordan jeg skal ta den.
Hur ser du på att vara ordförande i din organisation, vad har svårast respektive lättast?
Det vanskeligste er jo det å være en leder i det hele tatt. Man glemmer ofte å snakke om all tyngden vervet medbringer og spotlyset som plutselig blir plassert på alt du gjør. Det å vite hva man skal si til riktig tid for å få best effektiv er utfordrende, spesielt i ledelse av såpass unge mennesker som nerdekulturen har.
Det enkleste er nok å fronte politikken til verden utenfor. Budskapet har alltid vært tydelig Gi oss de vi trenger for å drive med interessen vår. Du trenger ikke være en mann eller kvinne for å kunne fronte denne saken til ditt ytterste.
Vad är den största utmaningen du mött?
Min største utfordring har og er alltid den følelsen av at jeg ikke er god nok for jobben. Til tross for gjennomslag på gjennsomlag, positive tilbakemeldinger og skryt så har jeg alltid litt vansker for å tro på at jeg strekker til. Jeg jobber med det, men min tvil er min største utfordring.
Hur har det varit för dig att vara ledare, kvinna och rasifierad i din organisation?
Utfordrende, men viktig. Som jeg nevnte i et tidligere spørsmål så krever alle disse faktorene at jeg jobber litt ekstra for respekten blant mine medlemmer og organisasjon. Men det gjør også at jeg har et viktig ansvar for å fronte meg selv på en måte som gjør at ingen noensinne har grunn til å tro at jeg ikke gjør jobben min bra. Det er mye press og forventninger fordi jeg tror folk naturlig er skeptisk til denne kombinasjonen. Bare se på alle ledertopper i Norge, særdeles få minoritetsledere.
Tänkte du på innan du kandiderade att du skulle bli den första kvinnliga, rasifierade ledaren i din organisation?
Nei, det var aldri målet. Målet var å bli leder fordi jeg hadde lyst og følte at jeg fortjente det. Det var først etter at jeg ble valgt at jeg innså at jeg var den første kvinnelige minoritetslederen Hyperion har hatt.
Vad har du haft för stöd under året? Vänner, kollegor i organisationen, kollegor från andra organisationer?
Jeg har hatt ganske mye forskjellig støtte, men viktigste har vært min generalsekretær og venner utenfor organisasjonen. De har alltid vært der når jeg trenger det og når jeg har hatt slitsomme dager.
Är det något du hade velat veta innan du blev ordförande som du inte visste?
Absolutt. Ikke still til valg dersom du ikke tåler å få kjeft for ting som kanskje ikke alltid er din feil, vær thick skinned. Lær deg også at holde ting på avstand slik at du ikke blir utslitt av alt som kan gå galt.
Som ordförande är du ansiktet och den politiska rösten utåt för din organisation, hur har du blivit bemött vid möten med politiker och andra??
I politikken liker jeg å si at jeg er et gullkort fordi nerdekulturen i Norge oppleves veldig som en guttekultur, men siden den største nerdeorganisasjonen blir representert av en jente så får vi mye positive tilbakemeldinger. Politikere bruker meg mye som en brikke for å vise at de hører på jenter og minoriteter og det går helt fint for meg. Så lenge jeg får gjennomslag er jeg fornøyd.
Hur ser du på din organisations framtid?
Hyperion er i drastisg endring, alt skal endres så jeg er ikke helt sikker på hva som vil skje. Det jeg vet er at for hver endring så blir vi en bedre og større organisasjon for alle som ønsker å drive med nerdekultur
Kan du se någon skillnad i din organisations attityd till rasifierade från när du började till nu? Om ja, vad, om nej, vad skulle du vilja se?
Siden jeg startet har vi satt i gang flere mangfoldsprosjekter for å prøve å finne ut hvordan vi kan inkludere flere minoriteter i forbundet. I tillegg prøver vi å fronte et mangfold på våre sosiale medier, så jeg tror og håper at det har gjort en forskjell for våre medlemmer.
Om vi ska prata rasism och sexism, hur har det sett ut där?
Jeg tror Hyperion har en veldig lang vei å gå på begge punktene. Vi har ingen aktive tiltak som kan sees på som rasitiske eller sexistiske, men måten vi har organisert oss på gjør det vanskelig å inkludere nye mangfold. Jeg har selv blitt utsatt for kommentarer fra mitt eget forbund, men etterhvert som jeg har svart på disse og jobbet igjennom alt så har forbundet blitt bedre. Det er høyere aksept og bevisstheten over temaet begynner å spre seg.
Varför tror du att det är få rasifierade kvinnor som blir ledare i stora organisationer?
Jeg vet ikke helt. Det kan ha noe med verdenshistorien og samfunnets oppfatning av minoriteter og kvinner. Det har vært få leder av denne blanding igjennom tidene og folk har vel kanskje vansker for å tro at vi kan være gode leder. Men dette er bare spekulasjon, for jeg er faktisk ikke helt sikker.
När du går vidare, vad tar du med dig för lärdomar efter din tid som ordförande?
Jeg tror den generelle ledererfaringen er hva jeg tar med meg. Man få så mye innsyn i hvordan man skal lede andre og hvordan samarbeide med andre, og det er utrolig verdifull lærdom til senere.
Om du fick säga något till rasifierade kvinnor som vill bli ledare, vad skulle det vara?
Ikke gi deg. Det er så utrolig tøft i begynnelsen og du kommer til å møte motstand. Skaff deg et støtteapparat som er der for deg uansett og ikke vær redd for å call people out on their shit.
Tidigare delar i bloggserien:
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar